Langtidsferie – ikke bare for pensjonister

Langtidsferie….smak på ordet….mange late dager, gjerne i solen, der ingenting er planlagt på forhånd.
Dagene tar du som de kommer, kanskje drar du til et sted du aldri har besøkt før – eller holder deg i ro hjemme….. Kanskje lar du været bestemme, eller er det magen som tar deg til en egnet spiseplass?

For de fleste av oss tobeinte er det først når vi blir pensjonister vi har muligheten til langtidsferie. For damene på båsen hos oss – derimot – er hver sommer langtidsferie!
Fra de blir sluppet ut sånn midt i juni, eller nærmere st.hans, til de blir tatt inn igjen utpå ettersommeren/høsten, lever de det gode liv i utmarka rundt gården.
Det trenger de, og fortjener! Vi har båsfjøs – som innebærer at vi dessverre ikke kan gi dem så mye trim gjennom vinteren. Men de får daglig stell og puss, for å holde seg rene og fine, og mye kontakt med oss – som gjør dem trygge på mennesker. Når man jobber så nært dyr, merker man raskt dersom noe ikke er som det skal. Sykdom oppdages – lenge før det får innvirkning på feks produksjonen til kua. Og vi lar dem komme ut, og være ute, så lenge været tillater det fra vår til høst.
Etter hvert som de kalver fra slutten av august og utover, holder vi dem inne et døgn eller to etter kalving, før de igjen får en tur ut midt på dagen.Det rare er at når det nærmer seg høst – virker det som om de ønsker å bare være inne. De kan være utrolig «trege» å få ut av fjøsdøra – som om de er fornøyde, og slett ikke ser poenget i å rusle ut.

Ute for første gang!
Ute for første gang!
Men – så har de jo hatt en skikkelig langtidsferie også…..