Høst, vinter og vår….

Tiden har gått utrolig fort, og vipps – så står vi på startstreken av en ny sesong her hos oss.
Da tenker jeg ikke bare på nye overnattingsgjester, men også alt som står for døren om sommeren på en gård.

Vinteren har vært hard for jordene våre – alt vi jobbet med og sådde inn i fjor – druknet i vinter under et unormalt voldsomt vinterregn…dermed er det bare å starte på nytt….frustrerende! Men absolutt ingenting å gjøre med.
At vi har hatt en unormalt sen vår har ikke akkurat hjulpet på. En ulykke kommer vel sjelden alene.

I dag har jeg hatt dyrebilen på besøk. Den eldste kua vår – Svartros – ble sendt til Norturas anlegg på Bjerka.
Hun var 8 år gammel – og har produsert mye god melk her hos oss. Utrolig snill har hun også vært.
Jeg har åpenbart sovet i timen – for utpå kvelden ble jeg oppringt av dyrebilsjåføren – som kunne opplyse om at jeg ikke hadde merket henne etter forskriften….
Også jeg, som trodde jeg hadde vært superflink! Hadde satt på nye merker i begge ørene, og notert kuas nummer i tillegg til vårt produsentnummer som allerede var trykket på. Men, neida, det var sånn det skulle gjøres FØR – nå må det bestilles nye merker med kuas nr direkte fra fabrikk.
Sånn er reglene – uten at jeg helt ser at det er tryggere på noen måte at nummeret er trykket på fra fabrikken…?

Vel – så lærte man noe i dag, også. Er mest redd for at slaktet blir kassert av mattilsynet, det har jeg igrunn ikke råd til….men har vel ikke andre enn meg selv å takke.

Men: jeg har nettopp sjekket værmeldingen – og nå skal det bli sol og varmt! Gleder meg!

Heidi

Hus under hver busk…..

Rundt omkring på fjøs og uthus har vi plassert fuglekasser, som hver vår blir bebodd av stær.
Logisk nok – fugl i fuglekasse.

I år fikk vi fugl i en mer ulogisk kasse – kan man vel si. (Det skal i ærlighetens navn sies at vi hadde det i fjor også….»noen» har ikke gjort jobben med å tette hullet.)
Vel, nok om det, du lurer jo selvsagt på hvor denne «kassen» befinner seg? Jo, like ved det ene kjøkkenvinduet har vi ventilen for avtrekksvifta……
Det er langt over min forstand at en fugl faktisk kan finne på å bygge der! Vifta er jo tross alt stadig i bruk…
Jeg skulle også gjerne vært flue på veggen når de små skal ut derfra – inngangen er på overkanten av ventilen, mellom to bord på veggen – det blir tross alt et bra hopp for å komme seg ut derfra!
Men, ut kommer de seg, for i morges var fuglen fløyet – bokstavelig talt.

Kanskje jeg må installere web-kamera neste år……?

Ren og skjær luksus!

Er vi omringet av luksus – uten selv helt å være klar over det….?

I løpet av sommeren har jeg snakket med turister fra mange land, som har vært innom oss for kortere eller lengre perioder.
Fra absolutt alle er det en setning som har gått igjen: «Så stille det er her!»
Setningen har vært sagt med trykk på stille, og med forundring i stemmen. Den er ofte sagt på engelsk, med aksent fra italiensk, fransk, tysk, finsk, russisk, i tillegg til at vi har hørt den på svensk, norsk og dansk…..bl.a….
Vi har sett skuldre senke seg, ogDSCN1927 smil og latter komme fram – gjerne med fyr i bålpanna, selv om det ikke har vært nødvendig for temperaturen sin del, store deler av denne sommeren.
Det er tydelig at det som for oss er dagligdags, og en selvfølge, for andre føles som en luksus.

Mange har spurt oss om hvordan det er her om vinteren. Flere har sågar lurt på om vi bor her hele året…
Joda – vi bor her hele året, og det skal sies at vinteren er veldig forskjellig fra sommeren! Det er jeg igrunn glad for – iallefall her jeg sitter og skriver med lett skydekke og fuglekvitter som eneste «bråk» rundt meg!

Kanskje burde vi bli litt mer klar over hvor fredelig og godt vi faktisk har det?
På tross av at det er et stykke å kjøre til mer urbane strøk, og de aller fleste må frakte seg selv ganske mange mil for å komme på jobb – uansett vær og føre – har vi noe som mange misunner oss, nemlig fred og ro! Tenåringer i rette alderen vil kanskje si at det er kjeeeeedelelig! Mulig det – men det tror jeg er sunt! Så da, så.

Fortsatt god sommer!